Ta ī’ž mi’nnõn kītiz, tä’mmõn ve’l paldīž vȯļļi se krūonõ kuo’nnõ. Mēg vȯļmõ dīenastõs Līepõs ku’bsõ. Sr. 10. XII 1923 Eduard Ansenau, 1895 Sr 94 U’m vȯnd piški mõtsābūogõ. Sǟl u’m vȯnd ī’d mī’en nīt. Un ta jegā āigast u’m nǟnd nēḑi ūškidi sǟl un set-set u’m mǭ’ ra’bbõn nēḑi. Un si’z ta u’m mõtlõn: kus täs ne’ije’n ūškidi jegā āigast! Un ne’i ta u’m tīend īt amā immõr sīe piškīz mõtsābūogõn tu’l un ne’i ta u’m ī’ž lǟ’nd rǭz jarā un ne’i u’m briesmig irgõn ul-vīţõ irgõn sviļpõ. Un ne’i ta u’m nǟnd, ku ne’ije’n ūškidi ne’iku ripīd ailõnd sīezõ tu’llõ si’llõ tikkiž šīņõ mõtsõ. Un ne’i pie’rrõ tuoiz āigast emīņ ä’b ūo nǟnd mitī’dtõ uiskõ sǟl, kuņtš ta u’m laskõn sīezõ mõtsõ sīe tu’l, – ūškakēņig u’m vȯnd pagalam. Sr. 10. XII 1923 Rudolf Ansenau, 1893